Dagens situasjon..

Dagens situasjon begynner å nærme seg kjedelig. Jeg føler at det snart er på høy tid at jeg blir ferdig med å studere. Den ensete grunnen til at jeg holder ut er at det er det jeg snart er. Ferdig å studere.. Et stort antiklimaks.. Nå har jeg de siste fem årene jobbet hardt mot et eneste mål. Bli sivilingeniør. Jeg har strebet mot dette, ”vit hvor målet er og hold rettingen” har jeg sakt til meg selv. Når jeg nå ser det er det med blandede følelser. Jeg vil bli ferdig, jeg føler at det er på høy tid å bevege seg til neste fase i livet. Samtidig er det en stor usikkerhet. Man kastes ut i fritt fall og håper at man skal fanges opp. Fanges opp i form av å få seg en jobb. Så er det aspektet med plutselig å skulle jobbe. Å skulle stå til ansvar for dine beslutninger når dine beslutninger har plutselig konsekvenser ut over deg selv. Det føles som jeg er på slutten av en lang reise og ser døra til målet mitt. Jeg er ikke sikker på om jeg tør gå gjennom, men jeg vet jeg må for det er ikke noe alternativ å bli hvor jeg er. Så jeg går videre å håper på det beste..